Bruk skjemaet under til å søke etter bilder og sortere resultatet. Merk at det er mange kombinasjoner som ikke vil gi resultat. Resultatet vises i bildeslideshowet og i tabell under skjemaet. Slideshowet spiller av seg selv hvis muspekeren holdes utenfor bildet.
Skiløypesålen blir brukt helt ut her i bakken opp mot Kongens utsikt. Det må ha gått ufattelig mange her etter spora å dømme. Kleivstua utfartsparkering har vært nesten full, noe som er meget sjeldent i påsken. Bakken har har også blitt mye lettere å kjøre ned på ski etter at det ble hogd. Mer snø, mindre is og bedre oversikt.
Vi hadde vært på milorgcella Rolighet, og det fine været hadde gjort løypene bløte. Sålen smelter fra begge sider, det er ikke tele under. Flotte furuer i dette området. Toppen av Åboråsen og Stormyrtjern er blant de fineste områdene med utgangspunkt fra Kleivstua. Lite brukte områder, da du må opp noen høydemeter begge steder. Vi møtte ingen på dagens tur.
Det bar fint utenfor løypene på skjærtorsdag, en dag som bød på mye solskinn. Oppe ved Grønland ble det er lengre pause, der horisontalen kunne inntas på medbragt liggeunderlag. De gamle skøyeskiene fikk også hvile litt, etter iherdig innsats denne våren.
Omtrent rett nedenfor Svenskesletta, et litt flatere parti i åssiden nedenfor gapahuken, går stupet helt ned i vannet. Om lag åtte meter over dette er det en ganske smal hylle som stien går på. Over denne er det overheng, men det er så lavt at man ikke kan gå under det, og det gir heller ikke feste for tak med hendene. Så passasjen må passeres med ansiktet mot fjellveggen og tak i små ujevnheter i den. Bildet er tatt etter at passasjen er passert og hylla har blitt bredere. Det var ikke fristende å gå tilbake rundt hjørnet for å ta et bedre bilde som viste selve passasjen. Kanskje en annen gang, da helst i sol. Fra sydenden av vannet og til gjerdet mot Libakke er det ca. 800 meter, og gangtiden ble godt over en halv time.
På gamle orienteringskart og på Skiforeningens digitale kart er det antydet en sti langs vestsiden av Stovivann. Den finnes fortsatt, i alle fall i bruddstykker. Stien er vanskelig å følge der den går i en blanding av storsteinet ut, bratt jordskråning og, som her, under stup, til dels med overheng. Den er synlig i nedkanten av bildet, omtrent midt på. Dyp skygge gir store kontraster og blåstikk, men også gode vokseforhold for den gule lavarten som preger stupet i områder med overheng.
Gjør du det rett, holder bålet seg oppå snøen lenge nok til at du rekker å koke kaffe og steike pølser. Lar det brenne helt ut, blir bare aske igjen, og ingen ny bålplass. Kameralinsa lurer deg litt, vi sitter lenger unna hytta enn bildet viser. Flott restaurert celle, men ikke lett å finne. Truger er tingen, da er det bare 600 meter å gå fra skiløypa.
Stovivann ligger under stupene øst på Ringiåsen. Her blir det tidlig skygge på ettermiddagen, og isen pleier å ligge forholdsvis lenge. Vindværet de siste dagene har nå brutt den opp til en issørpe som ligger langs vestsiden av vannet, spesielt i sydenden, slik dette bildet viser. På østsiden av vannet er det fortsatt sol, og der holder også et av svaneparene som har funnet veien dit, til. Til sydenden går det sti fra husmannsplassen Jansbråtan, men det siste stykket mot vannet er steinete og ulendt.
Det eneste bildet av uthuset fra før, er fra høsten 2013. I 2020 ser taket fortsatt ut til å være tett, og uthuset står tilsynelatende bra uten andre skader enn manglende luker. Men kratt og trær vokser til rundt huset, og sommerstid er det nesten ikke synlig lenger.
Innenfor den lille stuen ligger kjøkkenet, som er holdt i en farge jeg kjenner igjen som solgul. Her er det klart til aksjon, fortsatt vann i plastdunken, oppvaskbalje og Zalo Ultra, et godt utvalg av kjeler, kaffekjele, og en tradisjonell sinkbøtte på gulvet. På veggene flere bilder og et speil. Komfyren er en Bærums Verk No. 262. Alt tyder på at det ikke var planlagt å forlate og stenge ned denne plassen.
Nå har så mye av veggene i inngangspartiet rast ned at det er mulig å se inn i den østre delen av huset. Dette var vel en liten ekstra stue nær inngangspartiet med hjørnebord, speil, bilde på veggen og sitteplasser. Vinterbildet i kurvstolen har nok kommet fra et annet rom. Noen har også flyttet dit avisen som var dagsfersk onsdag 31. juli 1996.
Det første bildet i Markadatabasen fra husmannsplassen Jansbråtan er bilde nr. 20427. Den var da nylig fraflyttet, og, som senere bilder viser, satte forfallet da snart inn. Nå, før det blir blader på trærne, var det på tide å dokumentere status igjen. Etter en vinter med lite snø, men mye vind, har situasjonen ikke forverret seg vesentlig siden høsten 2019, se bilde nr. 32365.
Vi er oppe ved hytta/cella etter å ha gått skiløypa over Finneflak, for så å gå på truger ca. 600 meter som var vel gjennomtenkt. Denne cella ligger bortgjemt og vanskelig til, så lokalkunnskap kommer bra med. Letteste måten å komme til denne cella på er på våren, når du kan gå på truger.
Mot øst er den beste utsikten fra Ringiåsen fra en liten og lavere lavere parallellrygg øst for hovedryggen. Her er det satt opp en gapahuk og denne nokså spesielle værhanen. Denne har skyttere demonstrert sin treffsikkerhet på ved å pepre den med hagl. Mastene i bakgrunnen er på Søndre Kolsås og på Røverkollen 27 km lenger mot øst.
Det var ikke mange som besøkte Mikkelsbonn i dag, selv om været var strålende. Det er noen dager siden sist det ble preppet fra Skoglund, som denne våren har vært det beste utgangspunktet for turer hit. Nå begynner det å bli temmelig isete i løypene, spesielt den første kilometeren opp fra Skoglund, og det samme gjelder på skogsbilveien på nordsiden av Svartvann. De som kom seg opp til Mikkelsbonn, kunne i alle fall nyte påsken.
Det er et par hytter som ligger helt på kanten syd for Kongens utsikt. Disse kan ses om kvelden fra Steinssletta blant annet når det er i bruk og det er klarvær. Ikke like god utsikt som fra Kongens utsikt, men ikke dårlig heller, ligger værutsatt til.
Det er vår, brodder, truger, gå i råtten snø, og slik som her et stykke på barmark med truger. Kanten på Krokskogen er vindutsatt, så her forsvinner ofte snøen. Men å ta av og på trugene på disse feltene nytter ikke, i dag var snøen råtten også, så du måtte ha truger for å komme forbi neste felt. Det beste hadde vært om det hadde vært nattefrost og at skaren holdt på morgenen. Men på hjemveien er trugene gode å ha. Men går du med omhu, blir det ikke skader på trugene.
Pandemien covid-19 og hytteforbud driver folk ut i ukjente nærområder. På Jordbru var P-plassene fulle ved 11-tiden. På stiene på Ringiåsen drev det folk som på to meters avstand ba om råd til stivalg til utsikter og til en runde rundt Stovivann. Ringiåsen har stup både mot øst og vest, men skogen på skogkanten og nedenfor stupene er såpass høy og tett at utsikten er nokså begrenset. Den beste utsikten mot vest og Ramsåsen er fra en litt lavere parallellrygg vest for hovedryggen.
Det har blåst mye i det siste, og her i bakken opp til Bihlibenken hadde ei buske falt over skiløypa. Leder de fleste inn på blåmerka sti i det minste. Så Kjell løypekjører har noe å gjøre til høsten. Vi har med truger, da vi har tenkt oss til milorgcella Rolighet.
Takket være god hugst er det god utsikt fra Høgkorset. Når vårskaren bærer, er avstikkeren fra løypa enkel. Her ser vi Manfjellet rett fram med Vassfaret inn mot vest. Hedalen går inn mot øst under fjellet. «Toppen» på bildet er Hestehøgda, «bjønnlent» der. Kort sagt: Mikkjel Fønhus sitt rike.