NB!: Den siste ruta for denne turen er stykket Kalvedalen - Gjerdingsdammen, mens turen ender på "Belgen" - en vik i Gjerdingen etter bare snaut 2 km av denne ruta. Turens totale lengde er derfor ikke mer enn ca. 4.5 km!

Dette er en såkalt "historie fra virkeligheten" da noen gode venner skulle krepse i Gjerdingen sommeren 1999. Gjerdingen er Nordmarkas desidert beste krepsevann, men delt i tre soner når det gjelder krepse- og fiskerett. Dette var våre venner lykkelig uvitende om da de kjøpte krepsekort på OFAs kontor i Holmenkollen:

Krepsens Vennekrets har vært på sin årvisse krepsetur i Nordmarka 6.8 til 8.8.99. Kun veltalenhet, lederens etternavn og dyktige parlamentariske egenskaper hindret oss fra å havne i Oslo Krepsfengsel ..

Vennekretsens representanter var denne gang Bona, Steinar & Steinar, Terje, Tom og Øyvind, alle noe over minstemålet. I tillegg deltok Kim, sønnen til Steinar den 1.

I fjor kunne vi låne Gjerdingsdammen og sove innomhus, men i år var stedet opptatt og vi måtte basere oss på telt. Men ved å legge krepsingen til nordenden av Gjerdingen, kunne vi benytte oss av bomvei fra Jevnaker eller Lunner og kjøre bil helt fram. Dette gjorde sitt til at teltlivet ble noe mere komfortabelt (se bildene) enn om vi skulle dratt med oss pikkpakket på sykkel!

3 krepsekort ble forskriftsmessig innkjøpt på OFA-kontoret i Holmenkollen fredag formiddag, og vi ble forsikret om at kortet gjaldt for hele Gjerdingen. Etter en del nødvendige(?) innkjøp på veien ankom første pulje Gjerdingen ved 14.30 tiden, og vi greide å okkupere den beste teltplassen (og krepseplassen skulle det vise seg) i hele vannet.

Vi rigget opp Bonas store hustelt, Toms to-manns telt, Steinars tre-manns telt samt en gapahuk bestående av et flak av en presenning på 7x5 m. Det er godt med litt plass når man er på tur! Åtepinner ble satt i vannet rett før kl. 18, og det ble tid til litt bading mens vi ventet på Terje, Steinar den 1. og Kim som ankom ved 18.15-tiden. Etter obligatoriske velkommen-seremonier ble nok et telt satt opp og vi forberedte oss på litt grilling mens vi ventet på at krepsen skulle gå på åtet.
Startskudd for krepsingen i Marka er 6.8 kl. 18, og vi begynte plukking av kreps innimellom spising og drikking, og det så riktig lovende ut med fangsten.

Vi var forberedt på kontroll av krepsekortene, og det skjedde ved 20.30 tiden i form av herr NN fra Jevnaker allmenning. Med lovlydighetens dydige blikk viste vi stolt frem våre krepsekort, men ble lange i maska da NN mente at "her er det nok litt problemer".

For å gjøre en lang historie kort, viste det seg at krepset i Gjerdingen er delt inn i tre soner og at våre kort dekket en annen sone, nemlig OFA/Løvenskiold sonen i sydenden. Vi befant oss nå på Jevnaker allmenning, og de solgte ikke en gang krepsekort til folk utenfor allmenningen. Da NN hørte vår historie og OFAs feilinformasjon, og dessuten fant ut at navnet Skjellum var et Jevnaker-navn (men det er fra Røyse på Ringerike), mildnet han litt og tillot oss aller nådigst å fortsette krepset. Vi kom til å bli kontrollert en gang til i løpet av natten, men han skulle varsle sine kolleger sa han.

Kontroll nummer to ankom utpå natta i form av snikende ullteppe 1 og 2 i en kano som dukket opp som troll av eske i mørket. Terje broderte denne gangen ut i det vide og brede, men ble tatt på at "de e'itte no'n Esso stasjon på Lunner". Ante vi mistenksomme blikk der i mørket? Kan så være, men da Terje lot hånden gli over sin nylig slipte samekniv bakket kanoen ut i mørket og forsvant, og vi fortsatte krepsingen mens vi diskuterte om kornstøtten til Jevnakerbøndene ikke burde tilsi at også noen ærlige Oslo- og Fetsund gutter kunne få dra opp noen kreps av Gjerdingen.
Mens vi nå antok at forsterkninger i form av politihelikopter var budsendt for å hente oss og frakte oss ut av det hellige land på Jevnaker, trøstet vi oss med mat og drikke og krepsing som best vi kunne.

Krepset forløp bra utover natten, men det var kaldt å vasse - det var bare 6 grader pluss på det kaldeste i lufta selv om vannet var varmt nok. Bona hadde med seg sin morgengave, nemlig en vadebukse som raskt ble snappet av Steinar den 2. siden Bona selv ikke aktet å vasse. Stor misunnelse blandt andre vassere, men først til mølla osv:-)

Vi køyet ved 2.30 tiden mens vi hadde mareritt om at menyen i Oslo Krepsfengsel bestod av mort 5 dager i uken. Lørdagen opprant med sol, og etter frokost startet vi opptelling og koking av nattens fangst. Vi hadde fått 125 kreps (14 var prøvespist i løpet av natten), noe vi selvsagt var godt fornøyd med. Kokingen tok tid grunnet små kokekar og små gassbrennere, men omsider var fangsten forsvarlig kokt.

Tross små komplikasjoner, var det en ekstremt vellykket tur som ga mersmak. Neste år spleiser vi på å kjøpe opp hele Jevnaker allmenning, eller lar Tom melde flytting dit ..

Moralen i dette må være at det alltid er lurt å sette seg inn i reglene for jakt og fiske, selv i Marka, der det er mange som tror at OFA-fiskekortet gjelder overalt. Sjekk OFAs eget nettsted for informasjon om krepset.

Skitt fiske og krepse!